I løpet av de siste årene har det kommet en del små fotomoteringer eller astro-trackere som skal gjøre det enkelt å ta langtidseksponeringer av stjernene med et vanlig speilreflekskamera (DSLR). For litt over et år siden kom Sky-Watcher med sin utgave «Star Adventure». Den ser ut som en miniatyrutgave av de større motordrevne monteringene man ofte ser brukt sammen med teleskoper. Det store forskjellen er, foruten størrelsen, at monteringen kun har en motor. Denne kompenserer for jordens rotasjon (RA-aksen). Den har heller ingen GoTo-funksjon.

Mens de store monteringene gjerne står på eget stativ eller søyle, skal Star Adventure monteres på et vanlig fotostativ, helst av den solide typen. Stativet bør ha 3/8" skrue (1/4" kan brukes siden det følger med en overgang). Monteringen skal kunne klare en nyttelast opp til 5 kg.

Star Adventure består av to hovedkomponenter – motorhuset med styresystem og en ekvatorial wedge. Sistnevnte gjør at man lett kan justere inn vinkelen mot polstjernen ut fra den breddegraden man befinner seg på. Wedgen virker solid og er enkel å justere inn. Den har også en innebygget vater som er til god hjelp for å få monteringen plassert vannrett, noe som er viktig for at trackingen skal bli korrekt.

I tillegg finnes det skinne (vixen type), motvekts-stang og -lodd (1 kg) som gjør det mulig å bruke den sammen med et lite teleskop. Eller du kan bruke det til både et lite teleskop og et kamera samtidig.

Motorhuset har et innebygd polteleskop, noe som gjør at man lett kan få opplinjert monteringen mot polstjernen. Dette er såpass enkelt at det tok meg under 5 minutter å stille inn denne første gang jeg prøvde den. Det eneste minuset med poljusteringen er at man må ta av overgangen mellom motorhuset og kameraet og sette inn en «illuminator» - en LED-basert lyskilde som skal lyse opp det innebygde kartet. Illuminatoren bruker et knappcellebatteri og det finnes ingen av-på-bryter. Produsenten mener åpenbart at det skal holde å skru dekselet til batteriet nesten ut og så skal det være avslått, men praksis viser at det også da kan bli stående på med det resultat at batteriet er flatt neste gang du skal bruke det. Så jeg ender opp med å sette inn batteriet hver gang jeg skal bruke den, for så å ta det ut igjen når poljusteringen er gjort. I mørket kan det være litt plundrete og faren for å miste batteriet kan derfor være stort, så skal du gjøre dette i mørket så kan en lite hodelykt være grei å ha..

Polstjernen, eller polaris, står nesten rett mot nord, noe som betyr at den ikke skal stå helt i senter i polteleskopet men plasseres langs linjen på en sirkel. Polaris plassering i sirkelen er avhengig av to ting – tid på dagen og lengdegraden du befinner deg på. Bruksanvisningen viser ulike metoder å finne ut hvor på sirkelen polaris skal plasseres.

Den enkleste metoden er å laste ned et program som helter «Polar Finder Scope»1 som du kan kjøre på en PC (app til telefon skal vistnok også finnes). Du oppgi lengdegraden og så viser den deg hvor på sirkelen polaris skal stå for at teleskopet skal være poljustert.

Når monteringen er poljustert må illuminatoren fjernes før man kan sette på kameraet. Siden fotostativet står løst på bakken, må man hele tiden være forsiktig når man gjør endringer på oppsettet eller flytter på kameraet. Derfor er det viktig å ha et solid underlag som ikke gir etter.

Motorhuset drives av fire AA-batterier som får plass i huset. I følge produsenten skal batterier av god kvalitet holde til 72 timer kontinuerlig drift ved +20 grader. Det er flere tilkoblingsmuligheter på motorhuset. En mini-USB port brukes for oppgradering av firmware og for ekstern strømkilde. I tillegg kan motorhuset styre utløseren på kameraet via en kabel (kabler med overgang til Canon, Nikon, Sony og Olympus må kjøpes separat), noe som er veldig greit ved time-lapse panorering (til astro-fotografering vil jeg anbefale egen enhet som styrer kameraet). Den tredje tilkobling er for auto-guiding, noe som muliggjør mer nøyaktig guiding i RA aksen (RJ-12 6-pins tilkobling).

På motorhuset er den en stor knapp som brukes for å slå av og på monteringen. Knappen har flere innstillinger avhengig av hva man skal følge – stjernene, månen eller sola samt 0.5X, 2X, 6X og 12X.

Praktisk bruk

Jeg gikk til anskaffelse av monteringen tidlig i 2015 og har fått prøve den med et par anledninger (trønderværet er ikke kjent for å gi oss så mange kvelder med vær egnet for astronomiske observasjoner). Teleskoper har den ulempe at de er veldig følsome for vind, spesielt ved stor forstørrelse. Star Adventure kan du bruke selv om det er litt vind så lenge du ikke bruker for store objektiver. Første gang jeg prøvde den, var jeg klar til å bilder i løpet av et kvarter. Det kan være en stor fordel å prøve å sette opp monteringen i dagslys. Å gjøre denne operasjonen i mørket for første gang kan være en utfordring, selv med hodelykt (dette gjelder forøvrig alt av monteringer og teleskoper).

Foruten fotostativ, monteringen og et DSLR kamera med objektiv, trenger man et kulehode. Uten et godt kulehode vil det være tungvindt å rette kameraet inn mot den delen av himmelen man ønsker å ta bilde av. Det kan være greit å sjekke om det kulehodet man har fungerer greit i kulde. Noen kulehoder har en tendens til å bli trege når kvikksølvet kryper litt under 0 grader. Det er også mulig å bruke andre typer hoder, f.eks. «Pan & tilt head». Det er også mulig å bruke et kompaktkamera så lenge man har mulighet til styre fokusen (manuell fokus) og eksponeringen.

Det første man bør gjøre er å finne en fin plassering for fotostativet. Underlaget bør være fast og jevnt. Både asfalt, grusvei og lignende er godt egnet. Platting og myk plen er ikke så godt egnet. Har du mulighet for å feste lodd på stativet, så gjør gjerne det. Det gjør hele oppstillingen mer stabilt, forutsatt at stativet er dimensjonert for det. Fest så monteringen til stativet og rett det inn slik at rotasjonsaksen til monteringen peker mot nord. Om nødvendig må du kanskje rotere stativet for å få til dette. Husk å sjekk at monteringen er i vater. Wedgen skal kunne justeres sideveis noe for å få nøyaktig poljustering.

Monter kulehodet til kulehode-adapteret før dette igjen festes til monteringen. Avhengig av hvordan du fester kameraet til kulehodet, kan også kameraet være festet til kulehodet før du setter det hele på monteringen. Auto-fokus skal slås av da du alltid skal benytte manuell fokusering. Husk at all foto-optikk endrer egenskaper når temperaturen endrer seg. Fokuspunktet til objektivet vil derfor som oftest endre seg etter hvert som objektivet avkjøles. Så det som var perfekt fokus da du begynte ta bilder trenger ikke være det når objektivet har blitt avkjølt. Det kan derfor være lurt å legge objektivet ut i god tid før bruk, slik at det har fått samme temperatur som omgivelsene før du begynner å stille inn fokus. Dette er viktig jo kaldere det er ute. For å være sikker bør objektivet ligge minst en time ute for å få samme temperatur som omgivelsene. Slå også av billed-stabilisering om objektivet har slikt, da stabilisatoren kan bli forstyrret når det er montert på et stativ (sjekk bruksanvisningen for objektivet).

Har kameraet live-view, er det best å fokusere mot en fjern og klar stjerne. Alternativt kan du stille fokus mot noe på landjorda som er langt borte. Når man har brukt monteringen en liten stund kan være greit å sjekke fokus for å være sikker på at ikke fokuspunktet har endret seg på grunn av at objektivet blir nedkjølt eller at du i vannvare har kommet borti fokuseringen.

Når kameraet er montert er det bare å skru på monteringen og så er det bare å rette kameraet mot ønsket del av himmelen og fyre løs. For å unngå vibrasjoner så anbefales det at man bruker kabel for å fjernstyre kameraet (trådløs går også greit men husk å ha gode batterier i sender og mottaker når det er kaldt ute). Selv bruker jeg en programmerbar enhet hvor jeg kan stille inn blant annet antall eksponeringer og lengden på hver eksponering. Da skal kameraet stå i B modus (bulb mode).

Ta gjerne flere bilder av samme område med en bestemt blender, ISO og lukkertid. Disse kan du senere stacke i f.eks «deep sky stacker» (DSS). Husk å bruk rå-format, da JPG format ikke er så godt egnet for stacking. Ta gjerne en «dark frame» i samme slengen, det vi si at du tar et bilde med linsedekselet på. På denne måten får du frem blant annet «hot pixels» - pixler som er kontinuerlig slått på og gir falske blå, røde eller grønne prikker. Stacke-programmet vil bruke dark-frame-bildet for å fjerne disse punktene i det ferdige bildet.

Dugg kan ofte være et problem når man bruker teleskoper og kamera ute i kaldt klima. Sjekk derfor for dugg med jevne mellomrom. En hårføner er det beste redskapet for å fjerne dugg fra objektivet, da du slipper å røre kameraet.

Tracking.

En så liten og relativt rimelig montering er naturligvis ikke så nøyaktig som de store dyre monteringene beregnet for astro-fotograering. Jo større brennvidde og jo lengre eksponeringstid du benytter, jo mer merkbar vil unøyaktighet i trackingen merkes. Nedenfor vises to eksempler på bilder tatt med monteringen. Alle bildene er er tatt med en Canon 60Da. Det er kun enkeltbilder, det vil si at ingen av bildene er stacket.

Bilde over, som viser orions belte og oriontåken (M42) er tatt med et Canon 50 mm f1.4 fastobjektiv med blender 5.6, ISO 200 og 149 sekunders lukkertid. Tar man hensyn til kameraets cropping-faktor (det at kameraets billedbrikke ikke er like stor som full-format), så tilsvarer dette et 80 mm objektiv på et full-format kamera. Her har trackingen vært meget god. Et utsnitt av bildet vises under.

Om du lurer på hvor mye stjernene «beveger seg» i løpet av 149 sekunder, så er bildet under identisk med det første bildet, men her er monteringen avskrudd mens bildet ble tatt.

Bildet under er tatt med en Canon 24-70 mm L f2.8 zoom med brennvidde 70 mm (112 mm effektivt), blender 5.0, ISO 6400 og 59 sekunders lukkertid.

Annen bruk.

Til nå har astrotrackerene jeg har sett kun vært beregnet for astro-fotografering. Det betyr at det eneste trackeren gjør er å kompensere for jordrotasjonen. Sky-Watcher sin montering har flere funksjoner enn rene astro-trackere. Den kan også brukes for å ta time-laps videoer hvor kameraet skal panorere fra side til side. Og motorens rotasjon kan justeres til å følge stjernene, solen, månen eller 0.5X, 2X, 6X eller 12X rotasjonshastighet (1X er det man bruker ved fotografering av av stjerner). Ønsker man å bruke monteringen for å ta time-lapse bruker man normalt 2X, 6X eller 12X hastighet og man stiller monteringen «rett opp» (som om man sto på nordpolen og siktet inn mot polstjernen). Kameraet vil kunne rotere frem og tilbake i en 60 graders vinkel (ved stjernefotografering vil den rotere 360 grader).

Artikkelen er første gang publisert i Corona, medlemsbladet for TAF - Trondheim Astronomiske Forening.